Ja, vi kjenner alle til de klassiske avhengighetene: kaffe og sosiale medier. Men det finnes en mer alvorlig lidelse som verken vitaminer eller yoga kan kurere: en overdreven kjærlighet til bøker. Det er det øyeblikket du åpner en bok med tanken «bare ett kapittel», og timer senere innser du at du har lært mer om Terry Pratchetts magiske verden enn om det virkelige livet.
Alt starter stille. Først tar du en roman fra hylla. Så en til. Og snart begynner biblioteket ditt å se ut som en miniatyr litteraturfestival, mens katten din stirrer rart på deg fordi du allerede har tre bokmerker i sider du ikke engang kan finne etter din fjerde kopp te.
Nyttår kommer alltid med løfter: å lese mer, bli mer organisert, starte på nytt. Men bøkene ler av disse løftene. Planen «bare én bok om dagen» blir raskt til et episk eventyr med bunker av bøker dekket med fargerike notater og sitater som skal motivere deg, men som egentlig bare får deg til å le av din egen ambisjon.
Det morsomste er når du begynner å bruke det du har lært fra litteraturen i virkeligheten. Du prøver å overbevise en kollega om at jo flere metaforer de bruker, jo mer effektivt vil de starte året. Eller du forklarer til venner hvorfor det er nyttig å innføre et «poengsystem» for alle nyttårsforsetter – og telle det som en personlig litterær rapport.
Likevel har bøkene sine triumfmomenter. Når du klarer å ha en ekte samtale med et sitat fra Dostojevskij – og noen faktisk ler – vet du at det nye året har startet intellektuelt riktig.
Til slutt er en overdreven kjærlighet til bøker mer enn bare lesing. Det er en livsstil, et lite daglig drama og en konstant vits på en gang. Og hvis noen spør hvorfor du har en bunke halvlesne bøker på nattbordet, bare smil og si: «Nytt år, nye kapitler.»