“I dag, sammen, la oss ignorere idiotene som ber oss om å rettferdiggjøre vår eksistens, selv om (spesielt hvis) de idiotene bor inni oss. La oss gi oss selv muligheten til bare å være, til å oppleve oss selv som kreative mennesker, og lage kunst for kjærligheten til å lage kunst. Til syvende og sist, mer enn penger, berømmelse, priser eller online-lister, tror jeg det er det dette egentlig handler om.” – Brian Gresko
Da jeg var liten, trodde jeg at suksess betydde å bli likt. Å være snill, lydig, ha alle de riktige svarene, smile når du egentlig ville skrike.
Suksess er litt som midnattssex.
Het, uventet, litt frekk – og fortsatt din.
Når du lever det, føler du alt inni deg slappe av, regler og forventninger oppløses, og du beveger deg kun etter dine egne ønsker.
Ikke for applaus, ikke for et publikum, men for spenningen ved å være deg selv, uten sensur.
Livet gir deg ikke medaljer, poeng eller sertifikater.
Det bare passerer.
Suksess er øyeblikket når du slutter å sammenligne deg med andre og begynner å skrive din egen historie.
Og hvis du vil, kan du gjøre det med ironi, med et smil, med et frekt “Ja, akkurat slik vil jeg ha det!” til verden.
Og hvis du forventer applaus, gratulerer – du vil høre det som ekkoet av ditt eget mot, og noen ganger som en gysning over huden når du tillater deg å virkelig være deg selv.
For andre mennesker er suksess et hus, en familie, sikkerhet, de “rette” gradene og Instagram-poster som skriker: “Se på meg, livet mitt er perfekt.”
For meg er suksess frihet. Frihet til å skape, skrive og leve etter egne regler. Å etterlate et merke som ingen vil like – og det er nettopp det som er toppen av kransekaken.
Å le av middelmådighet, meningsløse råd og de som forteller deg hvordan du skal leve livet ditt mens de selv kveles av sin egen kjedsomhet.
Sannheten er at suksess ikke kommer som en gave, den kan ikke kjøpes, den venter ikke.
Den gripes med knyttnever, latter, noen ganger med et nervøst sammenbrudd, og alltid med ønsket om å føle livet i sitt eget kjøtt.
Det kan være egoistisk, men hvis du ikke er klar til å være egoistisk med dine egne drømmer og gi deg hen til dem med samme lidenskap som vi gir oss hen til lyst, vil du ende opp i en annen sin historie – og der er applaus bare ekkoet av andres “suksess”, lukten av middelmådighet er gratis, og kjedsomhet er dødelig.