– Jeg skal aldri leke med deg igjen!, – erklærte jeg dramatisk til Lily, krysset armene og skjøt ut underleppa så alvorlig at jeg ville vært olympisk mester i furting.
Akkurat tre og et halvt minutt før det øyeblikket, lekte vi butikk. Jeg var kassadama, og Lily var kunden. Alt gikk fint, helt til vi begynte å krangle om hun hadde nok fantasipenger til fantasigodteriet. Jeg sa nei, hun sa ja — og vips, årets drama.
– Greit, hva som helst, – sa Lily og snudde ryggen til.
Stillhet. Hele fem minutter gikk. Fem minutter der jeg kunne være sint og alene… eller finne en måte å fortsette leken på. Men hvorfor var jeg egentlig så sint?
Jeg kastet et blikk mot henne. Hun la blader i en haug og lot som det var penger.
– Kanskje…. – begynte jeg, uten å se rett på henne, – jeg kunne gi deg rabatt.
Lily så opp.
– Hvor mye?
– Minst 50%.
– OK. Kan jeg få en gave også?
– Det kommer an på…
– Hvis du gir meg en gave, kjøper jeg to sjokolader til!
– Hmm… avtale!
To minutter senere var vi bestevenner igjen, som om ingenting hadde skjedd.
Og så begynte jeg å lure. Voksne krangler og snakker ikke sammen i ukevis. Barn krangler og leker igjen fem minutter senere. Kanskje vi er flinkere til å tilgi? Eller kanskje vi bare vet at hvis man er sint for lenge, går man glipp av alt det morsomme?
På ordentlig? Vi får se.