Jeg var der. Jeg ga alt – tid, ord, hud.
Når de var ødelagt, var jeg limet.
Nå? Stillhet.
Ingen telefoner. Ingen meldinger.
Fordi de ikke trenger meg lenger. Fordi de allerede fikk det de ønsket.
De glemmer nettene jeg ikke sov, kampene jeg kjempet.
Jeg ble et spøkelse i deres historie – nødvendig én gang, slettet nå.
Et våpen for å nå deres mål.
Horaer, klare til å selge selv sjelen for de dyrebare tjue prosentene.
Og når de var ferdige med meg – alt som var igjen var meg, fortsatt varm fra deres behov.
En kondom uten kropp. Et minne uten takknemlighet.
Jeg var tungen på innsiden av låret deres,
pusten som satt fast i halsen rett før de kom.
Jeg var hånden som holdt dem mens de stønnet av smerte og sødme.
Og så?
Glidelåser lukket.
Meldinger stoppet. Stemmer slettet.
Men showet fortsetter. Scenen er klar.
Kroppen min kan kastes ut av sengen deres,
men ordene mine er fortsatt inni dem.
Dypt.
Dypt som en hånd de ikke vil ha,
men som likevel treffer akkurat der det tenner dem.
Og jeg vil komme…
på sidene.
På deres samvittighet – hvis de har en.