Jeg er den som leser romantiske passasjer og deretter diskuterer dem med katten min.
Jeg er den som kan skrive tre avsnitt om utsikten fra vinduet mitt, samtidig som jeg innser at livet mitt er like kaotisk som naboens vaskemaskin klokka tre om morgenen.
Jeg er forfatteren av “litporno” – og nei, dette er ikke billig porno for moro skyld. Dette er emosjonell ekstase med en filosofisk undertone. Dette er når karakteren din kjemper med ensomheten sin, og du kjemper med tastaturet ditt, på jakt etter det presise ordet for «en sjelsrystelse mellom to avsnitt».
Jeg er den som skriver om intimitet, men som føler seg ukomfortabel når folk spør hvordan jeg egentlig gjorde det. Nei, det handler ikke om sex – det handler om å gjøre ensomhet til lidenskap, tristhet til ømhet, og få leseren til å føle seg både sjenert og opplyst på samme tid.
Jeg er en som vet at kjærlighet kan være som et klesskap: åpne det, og du snubler over gamle feil, og i noen hjørner lukter det av sorg og ambisjon. Jeg er den som elsker fantasy fordi i den virkelige verden er det for vanskelig å føle seg viktig nok, men i en oppdiktet verden – alt er mulig, selv å være en litterær playboy med en filosofisk sjel.
Jeg er forfatteren som kan skrive “litporno” på en måte som får leseren til å smile, reflektere, og deretter føle seg litt skyldig for å ha ledd av sin egen ensomhet. Jeg er den som vet at hver side er en liten skandale mellom oppriktighet og estetikk.
Og ja – jeg er den som er stolt av å kunne gjøre alt dette og samtidig fremstå helt uskyldig, selv om inni alt er en sjelrivende og litterær flørt med universet.